Sportsklubben Baune ble stiftet onsdag 11. mars 1936. På det første møtet i klubben var det 41 fremmøtte, hvor av 4 kvinner. Klubbens navn ble etter avstemming valgt til Bjart. Klubbens aller første formann var Torleif Tvedt. På dette første møtet ble man enige i at klubben skulle arbeide med tre avdelinger, nemlig fotball, friidrett og ski. Årskontigenten det første året var 5 kr for voksne og 2 kr for de under 16år.
I 1937 fikk klubben melding om at friidrettkretsen ikke kunne godta navnet Bjart, og på generalforsamlingen 27.10.37 ble navnet dermed endret til Sportsklubben Baune. Den første kvinnegruppen i klubben ble opprettet i 1938, og skulle fra begynnelsen av kun skulle drive med håndball. Noen år senere, den 28. oktober 1945, ble Bauneposten opprettet og fikk sin første redaktør ved Hagbart Svendsen.
I 1948 reiste klubbens a-lag til treningsleir i Sogndal, og sesongen ble tronet med seriemesterskap i Bergen. Baunes fremgang fortsatte i 1950-årene under ledelse av Martin Natland. 1950-laget regnes som det beste i Baunes historie, med spillere som Hilmar Paulsen, Ole Landås, Per Johannesen og Kurt Myhrvold.
Baune levde en jojo-tilværelse i 1960-årene, med hyppige opp- og nedrykk mellom divisjonene. I anledning Sportsklubben Baunes 25-årsjubileum i 1961 utgav Bergens Tidene en en ekstrautgave der hele førstesiden var fylt med Baune-stoff. På generalforsamlingen i 1963 ble det bestemt at det skulle innføres en innsatsutmerkelse for a-laget, denne ble det året tildelt Reidar Myhrvold.
I 1964 vant Baune den lokale 4. divisjonen, og var dermed kvalifisert for 3. divisjon påfølgende år. Baune gikk til topps også i 3. divisjon, og kvalifiserte seg for spill i 2. divisjon. Alfred Rønning ble første Baunespiller som representerte Norge, og spilte mot Sverige i Halden i 1965.
Baune rykket direkte ned fra 2. divisjon i 1966, men spilte tre tippekamper og slo Brann 2-0 på Brann stadion foran tusenvis av tilskuere. I 1967 endte a-laget på andreplass i serien og ble slått ut av Brann i NM, som senere kom til semifinalen.
Samme året ble Øystein Glistrup, som hadde gjort seg bemerket i skisporet belønnet med Moses Lægdenes hedersbevisning. I 1968 ble a-laget igjen degradert til 4. divisjon, men Baune opplevde et lite lyspunkt også dette året siden Øystein Glistrup ble uttatt til NM på ski.
I 1970 endte a-laget på 6. plass i 4. divisjon, men det var ingenting i veien med rekrutteringen og Baune hadde 50 lag påmeldt på ulike nivå. Neste år var det en ny giv i a-lags stallen og klubben endte på 2. plass i 4. divisjon. Samtidig ble klubbens småguttelag kretsmestre og seks av spillerne var på kretslaget. Dette året kom også Baunes hockeylag med i vestlandsserien.
I 1972 greide a-laget endelig å rykke opp en divisjon, guttelaget ble kretsmestre og vant Bergen Spartas turnering for guttelag. Roald Håvåg greide dette året forbundsgraden i dømming og Steinar Sunde ble forhøyet til kretsdommer. Baune fikk også oppfylt en av sine største drømmer og overtok hytten ved nubbevannet. To av klubbens ishockeyspillere, Ronny Vange og Morten Brynhildsen, ble uttatt til juniorlandslagssamling.
Magnar Langeland trente i 1974 et a-lag bestående av mange lovende juniorer, og kunne si seg fornøyd med en 5. plass i 3. divisjon. Kvinnefotball opplevde på 70-tallet en eksplosjonsartet utvikling, og tilveksten av damefotballgruppen kan sies og være den viktigste i tiåret 1975-1985.
I samme tidsepoke pendlet igjen a -laget mellom 3. og 4. divisjon. Her kan spillere som Ivan Hanøy nevnes som et samlingspunkt og muntrasjonsråd. Flere av nøkkelspillerne la også opp bla. brødrene Arvid og Helge Haveland. Spillere som var viktige for Baunelaget i denne epoken var goalgetter Børge Fredriksen, Eirik Natland, Tore Hellesnes, Jan-Vidar Johansen, Bjørn Kalleklev, Petter Pettersen og Arne Myhrvold.
I 1980 ble det besluttet og skille lag med ishockeygruppen, som forsatte under navnet Djerv.
Baunes a-lag for herrer har de siste årene hovedsaklig spilt fotball i 4. og 5. divisjon.